| Rike er vi, soler oss her på dette fantastiske stedet med utsikt få har sett maken til. Klatrefeltet Sageflotten var ideelt for dette innføringskurset i klatring. Fint vær og god stemning var det også, helt til nyhetene også nådde vår isolerte tilværelse
|
| Av Anders Hestmann
20.09.2001
|
Det var en hektisk morgen tirsdag den 9 september 2001. Titals kilo klatreutstyr skulle pakkes og mat for en uke. Vi var alle spente på været. De siste tre ukene hadde det hølja ned i strie strømmer. Endelig kom vi oss av gårde i den store bussen med Halvgeir bak rattet. Spesielt Mikael, Lorenz og jeg hadde lenge sett frem til denne uka med bare klatring. Det var bare en ting som kunne spolere uka. Regn.
Sageflotten klatrefelt
Det fantastiske skjedde! Da vi steg ut av bussen på Breim drev skyene på mirakuløst vis vekk og solen tittet høflig frem. Oh yeah!!! Godværet var et faktum.
Det tok oss 15 minutter å gå fra bussen og opp alle bakkene til klatrefeltet. Feltet var ca 400 meter langt og 15 til 25 meter høyt. Det så rått ut. Og best av alt: Solen stekte.
Etter at Rune ("rapell") hadde vist litt praktiske ting og satt opp toppetau fikk vi endelig frie tøyler. Jeg startet på en rute helt til venstre. Den hadde et vanskelig kruks midt i veggen. Hvis du ikke brukte risset ble ruten dobbelt så vanskelig. Etter dette tok jeg "Hennes og maur" på led. Den er ca 20 meter høy og jevn og fin.
I femtiden var alle rimelig sultne og gikk opp til toppen av klippen for å slå leir og lage mat. Utsikten var fantastisk og uvirkelig. Knall blå himmel, sol som speilet seg i fjorden og på andre siden mektige fjell: "Skjorta" og ryggen av "Ryssdalshorn." Lorenz og jeg var sykt gira og holdt på litt lenger med "Journalisten" og "Lesevansker". Lorenz nærmest løp opp "Lesevansker", mens jeg slet verre. Ut på kvelden lagde vi et stort bål, kokte kaffe og koste oss under stjerneklar himmel. Anne hadde med noen kule sanghefter som vi gaula på utover kvelden. Da vi skulle legge var det stor fare for å gå utfor stupet i mørket. Kul leriplass!!
Rundt bålet
Neste dag: opp i nitiden for å mekke grøt. Smakte som vanlig vassent og døvt. Deretter var det klart for rappellering. Gøy, veldig gøy var det. Utpå dagen ble det så varmt at vi måtte kaste klærne og rula veggen i bar overkropp. Lærte kammeratredning i veggen også. Rune og Kristian demonstrerte det hele i stor eleganse.
Alle digget dette stedet. Nede på bakken var det et sted en stor nedfallsbjørk som var perfekt for belaying og rasting.
Mikael og jeg prøvde så "Knuste drømmer" en 6+ på hjørnet med et tøft overheng. Hardt på et visst punkt, men kom tilslutt opp. På toppen var det en fin hylle å nyte utsikten fra. Vanvittig gøy å se på alle de andre klatre. Like ved var Læffen nesten på toppen av "Alltid våt" og Ragnar i harde tak ved ruten ved siden og Thomas i "Tjorven". Dette var livet.
Isolert
Neste dag fikk vi besøk av Jarle, en klatrekomet fra bygda. Vi var alle i strålende humør og gledet oss til nok en vakker dag i solstiken. Like før jeg skal rappellere ned etter å ha festet toppetauet kommer Jarle og spør om vi har hørt noe om det som hadde skjedd. Datoen var 12.september og Bre og Fjell hadde levd i sin egen lille eventyrverden på toppen av en fjellskrent i tre dager. Jarle forteller en helt uvirkelig historie om tre kaprede fly som hadde tatt veien rett inn i selveste World Trade Center og Pentagon dagen før. Hæ? Morsom spøk! Vi kastet det fra oss og nektet plent å tro på det han hadde å fortelle. Først senere, da vi fikk høre det hele på radio tok vi det på alvor. En stor svart skygge la seg over oss og vi ble fylt med skrekk og frykt. Jeg hadde stor problemer med å klatre etterpå fordi jeg fikk ikke marerittet ut av hodet.
Middagen smakte dog godt. Fantastisk uke med en syk avslutning
|
|
Album
 |
Klatretur til Breim
35 bilder
[11.09.2001 - 13.09.2001]
Vis album
|
Artiklar
|
|
|
