Breogfjell-klassen på nye eventyr
Isklatring i Vågå
2 dager med utfordringar i knallhard is. Rappellering ned høge isvegger og klatring opp 40meter høge fossar. Breogfjell-klassen fekk virkelig prøvd seg. Som instruktør hadde vi fått med oss ein artig franskmann, som har isklatra 8000meters topper i Himalaya. Det blei ein alle tiders tur med mange minner og mange forviklingar
Av Ragnar Fjeld 11.03.2002

Eg slår inn isøksa og isen spruter. Øksa kiler seg inn i isen. Eg flytter føtene med stegjern enda litt høgare, før eg løsner venstre isøks og hamrar den inn på ny. Det er 25 meter ned og eg er midt i nesten lodrett isfoss. Hjarta mitt banker pulsen er høg. Det er ein heilt utruleg følelse å bevega seg på denne måten. Blodet til hendene mine er nesten stoppa fordi eg heng i stroppene på isøksa og eg klarer så vidt å klemme rundt øksa. Eg tar ut den andre isøksa og slår den inn så høgt oppe som mulig. Plutseleg løsner litt av isen rundt øksa, og eg blir hengane i den andre isøksa. Raskt slår eg på ny inn øksa. Denne gongen sit den heldigvis. Til slutt er eg på toppen av den 40 meter høge fossen. Følelsen er utruleg. Kom eg verkeleg opp her?  

Isklatring 

Phillipe forklarer oss litt om ulike istyper

Eit nytt element blei innført på denne turen: Isklatring. Dette ser og er utrulig tøft. Ikkje mange ting overgår dette. 
Breogfjellklassen ved Nordfjord Folkehøgskule satte kursen for Ridderspranget i elva Sjoa, ikkje så langt frå Lom. Her var elva nesten heilt frosen, og det var mange små isvegger som var perfekte å klatre i. Dei aller fleste var mellom 5 og 10 meter høge. Som instruktør hadde me fått med oss franskmannen Phillipe, som er busatt i Lom. Han var ein svært artig og spøkefull kar, som også var eksepsjonelt flink med isklatring. Han var også internasjonalt godkjent fjellførar, trente opp lavinehunder og hadde nesten vore i fjellet heile livet. 

 
Det første vi gjorde, var å rapellere ned små "fossefall" og deretter klatre opp. Tryggleiken innanfor isklatring er livsviktig. Is kan løsne og skade personer som står under. Me brukte topptaufester og passa på at den som sikra stod eit stykke unna. Som Phillipe så fint forklarte: Klatring på led opp isfosser er ganske farleg: Kun for spinnville, erfarne folk slik som han. Klatrer du på led, så er regelen at du ikkje må falle, siden isskruene ofte ikkje vil halde eit fall. Statistikkens klare tale: ca 5% av klatringa i Norge er isklatring, og dette står for halvparten av døsfalla kvart år. 


Ragnar Fjeld klatrer. (Foto: Thomas Andrè Thorkildsen)


Det er ein spesiell opplevelse å klatra opp ein vegg av knallhard, blågrønn is. Du stoler heile tida på at dei kvasse øksene skal tåla tyngden din. Sol frå nesten skyfri himmel, gjorde dagen perfekt. Alle fekk prøvd å klatra så mykje dei ville, og stemninga var kjempegod i det vi rusla tilbake til leirplassen. 


Bålsamling om kvelden med Breogfjell sin obligatoriske Lovehearts lek til avsluttning, satte ein ekstra spiss på dagen. God og kaldt om natta, men med gode primusar blei det fort varme i teltet.  


Den store utfordringa 

Dagen etterpå var det klart for den store utfordringa: Ein 40 meter høg isfoss. Først rapellerte alle ned. Dette var utruleg tøft å rapellera 2 og to nedover. Etterpå delte vi oss i 2, der den eine gruppa blei med Phillipe på isjuving og den andre klatra opp i fossen. 
Anders og Lorentz var dei første som prøvde seg. Begge kom opp uten særlige problem. Etterpå var det Birgitte og Liv Inger som skulle til topps. Dette er 2 jenter som ikkje gjer seg så lett, og etter mykje strev kom dei seg til slutt opp. Det står det repekt av. Etterpå prøvde eg meg, og eg kom meg då opp til slutt. Ein fantastisk opplevelse som eg enda kjenner i magen... 
Rune og Christan (lærar og stipp) klatra begge mykje vanskelegare ruter enn det med andre gjorde, men så har dei jo gjordt dette før då... 
Etterpå var det juving med Phillipe. Han lærte oss mange nye rapelleringsmetoder og måter å sette rapellfester. Her blei det mange små rapeller nedover eit ganske stort juv. Utruleg lærerikt og kjekt. Phillipe kunne mange interessane ting, og lærte villig vekk til oss.  
Så var det blitt kveld og det var nesten mørkt. Så bar det nedover og me skulle setta kursen heimover. Strynfjellet var blitt stengt og me havna til slutt i Isfjorden ved Åndalsnes, der vi overnatta. Dagen etterpå kjørte vi om Ørsta/Volda tilbake til Sandane og Nordfjord Folkehøgskule. Det blei mange forviklingar, og dett kan du lesa meir om i ein egen artikkel. 
  
Takk til Phillipe og Rune for alle tiders dager med Isklatring!

Relatert til artikkelen
Album
Isklatring
46 bilder
[06.03.2002 - 06.09.2002]
Vis album

Artiklar
Forviklingar på tur [10.03.2002]
Blinkskudd: Isklatring [28.02.2005]




©2001-2004 Breogfjellsport.no