På tur fra hytte til hytte fra sommer til snø.
Fottur i vest Jotunheimen
En sen kveld satt jeg utenfor bilen like ved Lom og hørte på primusen. Over meg ruget toppene i vestjotuhemen. Jeg var alene på tur for første gang på lenge. Alt var stille og natten seg innover landet. Snart lå jeg godt i posen mens elveduren vugget meg i søvn
Av Thomas André T. Sveri 06.07.2002



Jeg tok bilen og sa farvel til sjefen på jobben med et smil, jeg skulle på tur. Ei langhelg i vest jotuheimen var alt jeg hadde tid til. Turfoten og turlysten hadde blitt for stor. Tross manglende turkamerater, skulle jeg på tur. Det skulle en omspennede verdenskrise, eller et eller annet i den duren, for og stoppe meg nå. Turen gikk med bil fra Drammen til Lom, og like før 12 på natta rigga jeg meg til rette i billen for å sove over til fredagen. Den siste timen med kjøring var fort unnagjort. Nå var alt klart for tur.  


Snøen ligger enå selv om vi er i slutten av juni

Skogadalsbøen
 

Foran meg lå Vest Jotunheimen, med snødekte topper og grønne daler, et nydlig skue i den friske morgen luften. Dagens turmål var Skogadalsbøen. Her skulle jeg møtte Karoline, som hadde sommerjoben sin der. Etter ca 3 timer kjapp gange uten noen form for nevneverdig pause, lå bøen foran meg. Det ble et gledelig gjensyn både med Bøen og Karoline, som kom meg løpende i møte ute på plassen. Humøret ble ikke dårligere av en halvliter øl og en god middag med fersk soppsuppe, lammesteik og karamelpudding. En halv flaske vin satte en ekstra spiss på det hele. Det ble en lang og pratsom kveld. Når to folkehøgskule elever møtes, er det mye å mimre og snakke om. (rykter og sånt noe)  
 
   
  
  
  




Fannaråken

Dagen gikkturen Til Fannaråken ble det en snøfylt oppmarsj. Fra bøen og opp til 1200 moh var det grønn greskled lier. Her stoppet den moroa og et snødekke tok over. Innen jeg nåde toppen lå det et tynnt tåkeslør over fjellet, men snøen dalt lett.  
 


På hytta ble jeg møtt av bestyren, som var eneste til stede. Det ble en hyggelig kveld med 7 gjester og synet da tåken låtett i solnedgangen, kan ikke en gang beskrives. Jeg må si at mektigere har jeg aldri sett hurungane.  
På søndagen bar det over breen med føreren og tilbake til Sognefjellshytta. Deretter var det bare å snu nesa hjemover og bite i seg staheten for å kjøre de 41 mila hjem til Drammen. 



Fannråkken turisthytte, 2068 m.o.h.


Fannaråkken i tåke og sol
Relatert til artikkelen
Album
På besøk i vestjotunheimen
6 bilder
[29.06.2002 - 30.06.2002]
Vis album

Artiklar
Norges høgstliggande turisthytte [22.09.2002]


©2001-2004 Breogfjellsport.no