| Turen skulle gå Jardalen rundt, om toppene Svarte Kari og Store varden. Det var lite snø og det som lå, var speilblankt. Turen ble av denne grunn en tur delvis til fots og delvis på ski.
|
| Av Thomas André T. Sveri
01.02.2002
|
Avreise var satt til 0700 om morgenen og det var stummene mørkt når jeg trasket over skoleplasen. Her møtte jeg de andre tur deltakerene på turen. Vi stod og jespet om kapp en litten stund før satte oss i mini bussen for og kjøre av sted til utgangspunktey for turen.
Tåkefull Gloppefjord
Etter og ha spendt ski og isøkser til sekken, trasket vi av gårde i tussmørke. Stjernene lyste langt der oppe over oss og månen hang lavt over horisonten. Sakte men sikert, etterhver som vi vant høyde i dalsiden, listet solen seg opp over horisonten og la Jostedalsbreen og de andre fjelene i et rødlig lys.
På ca 800 m var det endelig på med skiene. Foran oss strakte det seg et knalhart og islagt snødeke, men på ski skulle vi. Mens vi står der og gjør klar skiene, oppdager vi en reinsflokk på randen over oss. Disse beveger seg sakte innover i samme retning vi har tenkt oss. Etter en 3 kvaters skiløping med fiskebein og feller som glepper oppdager vi reinen kun enn 100 m foran oss, litt lengre ned i et søk. Majestetiske dyr som de er, står de der og værer mot oss før de etter en stund bestemmer seg for og fordufte lenger ned i dalen. Samtidig trekker vi oss unna for og ikke forstyre reinen noe videre.
Nedkjøring frå Svarte Kari
I det de første solstrålen treffer oss, er vi kommet til topps på Svart Kari. Her tar vi oss en vellfortent rast før vi forsetter ferden rundt Jardalen.
Solen skinner og alt er fryd og gammen. Etter en litt skummel og lang utforkjøring, med et par litt skumle fall som førte med seg noen vonde knær pluss en hel del skrubbsår, står vi klar for en ny utfordring. Det er på tide å ta frem isøksene for å klatre opp en snørenne, med skiene på sekken, for og komme opp til den neste toppen! Rune setter i gang med og lage noen fottrinn for og lette klatringen. Og så bærer det av sted skritt for skritt, mens vi hele tiden passer på og sikre oss med øksen, som blir trykt langt ned i snøen.
Akkurat i det solen er på vei ned i horisonten, bestiger vi Storevarden. Vi tar en rask hvil og litt mat. Før vi MÅ sette utfor og rekke ned til dalsidene uten snø før det blir for mørkt. Under nedkjøringen får vi en nydelig solnedgang over fjellene. Den er knall rød og meget intens. For en dag; først Soloppgang så nydelig solskinn og så solnedgang. På ny dukker stjernene opp og etter 10 timer sitter vi tilbake i minibussen med mange nye minner og erfaringer.
Snørenne opp mot Storevarden
På toppen av Storevarden, 1425 MOH |
|
Album
 |
Jardalen rundt
24 bilder
[12.12.2001 - 12.12.2001]
Vis album
|
|
|
|
