Tur til Gjegnabu
15 meter fra sørpeskred!
I ekstremt dårlig vær, med regn, vind og tåke, la vi i vei mot Gjegnabu (Norges mest utilgjengelige turisthytte),fire ivrige elever fra NFFHS. Vi ble møtt av store mengder skred rundt 900moh. Nærmeste skred var bare 15 meter unna!
Av Leif Einar Støvern 01.11.2001


Vi var fire ivrige elever fra Nordfjord Folkehøgskule og linja Bre og Fjell som la på vei mot Gjegnabu (Norges mest utilgjenglige turisthytte) en fredag ettermiddag. Været var ekstremt dårlig, med regn, vind og tåke.  

Veien oppover var bratt, men langt i fra så bratt som vi hadde forventet etter at flere hadde sagt at det skulle være så ekstremt bratt. Til tross for dette hadde vi jo våre problemer siden det lå bare mer og mer snø/slaps på bakken desto høyere vi kom, og som gjorde det føret sleipt og glatt. Det at det regnet i strie strømmer gjorde jo heller ikke saken bedre.  

Vi karret oss oppover og kom oss til ca 900moh. etter utallige stopp for å orientere og plotte GPSen i den tidvis tette tåka. Der hadde vi nok et orienteringsstopp, og det kom fra Aleksander: "Nå igjen?" Akkurat da hørte vi et drønn og vi så ett stort sørpeskred passere bare 15 meter foran oss. I akkurat den retningen vi var på vei. Nå ble vi skrekkslagne alle mann og la merke til at det var gått flere ras i området. Thomas klatret opp på en topp for å se etter en alternativ vei, da passerte nok et ras ham. Vi bestemte oss da for å snu til tross for at det var tre ganger så langt ned, som til hytta.  

På vei ned tok vi alle sikkerhetsregler, men til tross for det ble det en del fall og skliing. Da vi kom ned til fjellbjørkeskogen hjalp det en del, for da kunne vi slenge oss fra tre til tre, og grein til grein. Vi kom oss akkurat ned igjen før det ble alt for mørkt til å se. 
 
Snuårsak: 
Vi valgte å snu fordi vi følte det alt for risikabelt å bevege oss i det skredutsatte området som møtte oss rundt 900moh. 
Skredene som gikk i området var såkalte sørpeskred, som dannes når det er mildt og regner mye. Snøen synker da brått sammen og blir mettet med vann, som gjør at den mister friksjonen med underlaget og glir ut- nesten uansett helning (på denne turen; bare ca. 20 grader) Slike skred er tunge og massive og drar med seg det som er av løsmasser.  
 
Utstyrskommentar: 
I et fall slo jeg hull på kneet på min Norrøna Dovre-bukse, gjennom forsterkningen. Dette var ikke noe ekstremt fall, men underlaget var fjell. Jeg syntes dette var for dårlig for ei så dyr bukse fra et så anerkjent merke. Etter min mening burde forsterkningen her tatt støyten.  
Her burde Norrøna gjøre en utbedring, for noe lignende har også skjedd en venn av meg. Vi kaller det en svakhet. Ellers er buksa topp. 
 
Relatert til artikkelen

©2001-2004 Breogfjellsport.no