Reisebrev fra Kvam

19.02.2006 22:08

Det vart ikkje lange stoppen i Tyinkrysset. Etter litt proviantering og henting av pakker på Tyinkrysset fjellstove, bar det vidare oppover vegen mot innsjøen Tyin.

Eg hadde fått ny dragdel til pulken, men samtidig røyk ein indre wire, så då var det fram med tauet for å reparere det midlertidig. Heldigvis visste eg at fjellstrøka mot Gudbrandsdalen ikkje var like kuppert som lenger sør, så det burde gå veldig fint med ein midlertidig løysning. Då eg stod utanfor fjellstova å bytta wire med tau, så kom det ein bil med to karar som nett hadde vore på tur i Jotunheimen. Dette var tydelegvis fjellfolk og etter kvart viste det seg at den eine hadde prøvd seg på ein Norge på langs tur i år 2000. Imiddlertid brakk han armen like ved Snåsa, så turen enda der. Han ga meg mange tips for turen vidare, spesielt i midt- og nord Norge, der han var godt kjent. Heldigvis var det snødekke på vegen oppover, så det var ingen problem å dra pulken. Eg var litt ivrig etter å koma meg avgårde sidan det var strålande sol og blå himmel. Det gjeld å utnytta finvèret når det først slår til. I ettermiddagssola og med kald trekk gjekk eg i fine spor og på supert føre utover den enormt store innsjøen Tyin. Eg kom litt over 9 kilometer før eg syntes det var på tide å setta opp teltet. Det var for lite snø på isen, så eg måtte inn på ein liten odde. Det var forøvrig her eg skreiv forrige reisebrev. Dagen etter var det litt fleire skyer og litt grått. Føret var kjempebra og det tok ikkje lange tida før eg var på Fondsbu. Blå swix satt som eit skudd samtidig som det var supergod glid i scooterspora.

Like før Fondsbu og Eidsbugarden passerte eit jet-fly lågt over meg. Det var kanskje eit av forsvarets Falcon-jets, eller eit fly som minner om dette. Ikkje det at eg liker fly inne i fjellheimen, men det var litt artig å sjå likevel, flyinteressert som eg er.. Det er høgderestriksjonar over nasjonalparken, men forsvaret har visse unntak, så dei har nok sitt på det tørre. Vidare over Bygdin var det kvista. Bygdin var delvis nedtappa, så det var greit å følge merkinga. Bytta til feller og labba opp Høystakka. Her tok kvisterundløypa av ned mot Fondsbu igjen, mens eg fortsatte vidare mot Gjendebu. Dei lei utpå dagen og det var ein god trekk oppe på fjellet. Sola var på veg ned i det eg kjørte nedover den lange, slake bakken nedover Veodalen. Bjørkeskog det siste stykket og litt forvirrande terreng, men med gpsen oppe, satte eg kursen direkte mot brua like ved Gjendebu. I halv-sju tida var eg framme og kunne gå inn i sjølvbetjeningskvarteret. Det var ei lita hytte like ved hovudhytta. Det var masse proviant, men bare avkapp og diverse rester som ved. Men det brant godt i omnen og den varma jaggu meg bedre enn på mange andre hytter eg har vore innom. Det er ikkje mobildekning på Gjendebu og det var vanskeleg med radioen, men eg fekk no inn litt skurrete P3. Fekk vèrmelding på satelitt-telefonen, og den meldte om vind. Vakna opp til litt snø i lufta og bare bris, så eg tenkte meg i retning Gjendesheim. Det var lite snø på innsjøen Gjende, tydelegvis ganske avblåst, men det var greit føre. Etter eit par timar auka vinden kraftig. Viden kom nesten midt imot og det føyka ein del snø i lufta. Måtte få på meg ansiktsmaske og briller raskt og det var ikkje snakk om noko pause før eg var meir i le. Vurderte å gå inn til Memurubu og sette oppe teltet der, men vurderte det til at det gjekk greit vidare. Kom inn i nokre nesten gjenblåste snøscooterspor og det var lettare å følge desse enn å heile tida sjå på gpsen for å halde kursen. Då eg såvidt kunne skimte Bessegen, kom eg inn i kvisteløypa. Eller det vil sei, det var bare delvis kvista på grunn av lite snø. Lenger inne roa vinden seg og på Gjendesheim var det ganske roleg. Såg lys på turisthytta, så eg tenkte eg kunne sjå om det var mogleg å overnatte der. Hytta var utleigd til ei gruppe danske vinterferiegjester. Eg traff på Bjørg Vole, vertskap på Gjendesheim, og ho fiksa eit rom til meg. Herleg etter ein litt røff dag. Då eg stakk innom for å betale dagen etter, så fekk eg beskjed om at danskane spanderte, så takk til Rugby reiser og Gjendesheim.

Det var kome mykje snø i løpet av natta og det var temmeleg tungt oppover mot Sikkildalsskaret sidan det ikkje var spor opp dit. Nedkjøringa gjekk greit, haldt meg til høgre, men littegrann i vestre kant av bekkefaret i starten, då det var eit lite dropp. Mykje snø då det var bare å cruise nedover i sakte fart. Mot Prinsehytta og Sikkilsdalshytta gjekk det ikkje særleg fort, men eg kom no fram. Ingen kongelege eller andre på hyttene i området. God mobildekning og eg fekk med meg spanande OL-sendingar. Fortsatte utover dalen dagen etter, på ein nedsnødd veg. Det minna mykje om turen opp frå Ljosland, men veldig djup snø som ikkje bar i det heile. Relativt flatt med små bakkar opp og ned. Kom bare ei lita mil på veg og var på omtrent 950 moh.

Rimeleg kaldt desse dagane og skoa var ganske så frose etter ein heil dag under snøen. Då eg skulle vidare dagen etter merka eg at det kunne bli problem med å få varmen. Hadde av venstre sko for å masere foten og det hjalp litt. Det gjekk meir nedover og etter nokre kilometer kom eg inn i bilspor og brøyta veg. Då gjekk det veldig fort nedover. Følgte vegen ned til Slangen seter og tok så vegen oppover igjen mot bygda Skåbu. Vèret var kjemebra og området var veldig idyllisk. Nådde ikkje samvirkelaget, men handla litt på bensinstasjonen.

Det var 27 km ned til Vinstra og eg skulle nesten ned dit før eg tok ein indre veg mot Kvam. Tenkte eg iallefall kunne gå eit stykke nedover. Det var stort sett nok snø, men det knistra godt nokon gonger då stålkantane traff asfalten. Då det mørkna tok eg fram hovudlykta og fortsatte. Såg etter teltplass, men det var bare skog og bratte fjellsider med spredte hus og hytter. Det siste stykket ned mot Vinstra var ein 3 km bakke med 8 prosent helling.Kjørte nedover på høgre side av vegen og det gjekk raskt, nesten for fort. Måtte plogbremse heile vegen! Heldigvis lite trafikk, så det gjekk temmeleg greit. Kom inn på ei skiløype og satte sporenstraks opp teltet like mellom denne og vegen. Føtene hadde blitt ganske misshandla i løpet av dagen og hadde vore kalde ein del timar. Ingen forfrysning eller noko slikt. Litt dårleg blodomløp i den eine storetåa viste det seg seinare, det fikser seg ganske raskt. dag var det bare ei mil til Kvam og eg kunne følge skiløypa eit stykke nordover. Sol og fint, men litt kald trekk i dalføret. Stort sett snødekke i kanten av vegen, så det gjekk greit å koma seg til Kvam. No er eg her på kroa og ser på curling i OL. Etappen var utfordrande på forskjellig vis, merker at eg har vore lenge på tur. No har eg bare hatt to dagar i ro sidan starten, den eine vèrfast i teltet. I tillegg har eg hatt nokre korte dagar, sliksom idag, det hjelp også på. Utan å rekne særleg på det. så har eg gått ca 600-700km, eit godt stykke på veg. No er det vinterferietid, gode vèrmeldingar og bra med snø i Rondane, så det blir nok ein fin tur vidare!

1 kommentar til “Reisebrev fra Kvam”

  1. Steinar

    February 20th, 2006 18:55

    Imponert av reisebrevet fra Kvam, Ragnar. Fin video også, forresten. Det er nesten som vi er med på turen selv. Du har sans for de små detaljer og det særegne motiv. Følger deg fra dag til dag, på nettet og i tankene. Ingen dager er like, vær og terreng skifter. Vet at det ligger mye planlegging bak- og at du også kan takle nye utfordringer. Håper turen din blir en reise du seinere vil se tilbake på med glede. Takk for alt du deler med oss!

Legg til ein kommentar

You must be logged in to post a comment.

Tilfeldig valgt bilde

IMGP0392.JPG

Date: 18.01.2006

Nyeste album

Etappe14-15 Maze-Skaidi-Nordkapp

Etappe14-15 Maze-Skaidi-Nordkapp

Date: 15.05.2006