Det hele startet med en sms kl. 24.30 fredag kveld. I sms`en sto det: "Hva med en topptur i mårra?" Jeg for min del hadde allerede vært ute i lysløypa samme kveld og lå varm å god i senga og tenkte jeg skulle ta en innedag med sport på TV neste dag, etter ei stressende uke... Men svarte: "Er med så lenge det ikke er for mye tåke..."


Venner på tur! Foto: Leif Einar Støvern

Neste morgen var avtalen å meldes ved eventuelle endringer. Til tross for tykk tåke, var det ingen endringer annet enn at vi måtte ta en seinere buss enn planlagt på grunn av bindingsproblemer. Jeg kunne bare ikke trekke meg, for inni hodet mitt var det bare et ord som gikk i loop PUDDER, PUDDER og PUDDER. "Det ligger 40cm pudder ute og du vurderer å bli inne, så vondt vil du deg ikke!!", sa jeg til meg selv før jeg dro meg ut av senga.

Sekken ble pakka i en fei og de andre ble møtt på bussholdepassen. Etter to minutter kom bussen (42 til Kvaløysletta) som tok oss til startpunktet for turen. Det var allerede blitt litt utpå dag etter bindingsproblemet, men det gjorde det lettere å nå toppen. For nå kunne vi følge sporet til de morgenfuglene som hadde tråkket seg til toppen før oss.

Etter en tre fire pauser og konstantering av at formen trenger en god porsjon oppmerksomhet og oppussing for å bli hva den en gang var, etter julemat og nyttårsfeiring, nådde vi toppen av Røtinden. En helt grei skitopp i kort avstand fra Tromsøya. På vei opp kribla det bare mer og mer i både bein og armer.... Pudder hele veien opp! Sikten derrimot var som i en sekk, så for Eivor som håpet på å få med seg den fine utsikten fra toppen skulle det bli med "bare" en herlig nedkjøring? Etter obligatorisk lunsj og skriving i toppbok var det enderlig klart for nedkjøring.


Sigrid i farta! Foto: Leif Einar Støvern.

Skoene ble spent og jeg satte utfor.... Føret sto til forventningene! Pudder til midt på leggen!! Og jeg tenkte: "Du er forbanna bortskjemt Laffen! Bare 20min med buss fra døra har du forhold som andre bare kan misunne deg... Og du vurderte å droppe det hele... Skjærp deg! Hold fokus!" På vei ned skjedde der faktisk noe med været også! Sekken åpnet seg, og Eivor fikk med seg deler av utsikten også...Mange svinger og en halvtime seinere var vi nede på flata og kunne bare konstantere at det var det. På et føre sånn som dette skulle turen gått til et annet fjell, et høyere et med mulighet for flere svinger og en lengre nedkjøring, men lyset svikta oss akkurat også, så det holdt vel for denne gang.... Bussen kom akkurat i det vi nådde holdeplassen. Snakker om perfekt timing!

 "Nå kan du tillate deg å se TV-sporten...", tenkte jeg...        


Utsikt mot Tromsø! Foto: Leif Einar Støvern.

Turdato: 15.01.2005