Reisebrev Sulitjelma-Abisko-Kilpisjavri

21.04.2006 01:08

Det var snart påske og torsdag 6.april gjekk turen vidare frå Sulitjelma.

Nokre dagar i forvegen hadde Mads Christensen sendt meg ein epost der han fortalte at han skulle gå mot Abisko samme dag som eg hadde planlagt. Norge på langs nettsida hadde han kome over med ein tilfeldighet, men det klaffa no ganske bra. Litt over kl 10 traff eg brødrene Mads og Morten. Ilag la vi iveg oppover den lange motbakken mot turisthytta Ny-Sulitjelma. Hadde høyrt mykje om denne bakken tidlegare, men denne solfyllte dagen gjekk det veldig greit. Hard føre og gode feller gjorde at det gjekk kjapt opp til hytta på omlag 600 moh, opp frå ca 130 moh. Her traff vi på ein frå Sulitjelma turistforeing og lunsjen vart tatt inne på hytta.

Opp til Sorjus var det eit par lange og tunge bakkar. Her fekk eg godt dyttehjelp av brødrene Christensen og det sparte eg masse krefter på. Fort gjekk det også det siste stykke ned til Sorjushytta. Ny-hytta var det bare plankerester igjen av etter stormen Narve i januar. Gamlehytta bare nokon meter unna stod imiddlertid. På hytta var ein familie frå Molde, mens dei to jentene som også er ute å går Norge på langs, låg i telt like ved. Eg slo opp teltet eit lite stykke unna og var borte ein times tid om kvelden og snakka med både NPL-jentene og den spreke Molde familien. Begge hadde hunder med seg som trakk pulkane.

Gamlehytta og restane av ny-hytta ved Sorjus

Dagen etter bar det innover til Sverige. Det store følget av Molde-familien og NPL-jentene kjørte raskt ifrå meg, då hundane holdt god fart på det relativt gode skiføret. Fekk gode spor heilt ned til innsjøen Virihaure, der eg slo opp teltet. Sidan det var litt lite snø nokre stadar, tok eg omvegen over innsjøane Virihaure og Vastenjaure. Det var imiddlertid ein lang tur og ruta rett mot Låddejåkkåstugan hadde gode snøforhold viste det seg. Morgonen etter traff eg Mads og Morten igjen, som hadde tatt den ruta, men gått eit kort dagsetappe. No hadde dei Ritsem som mål og eg slo igjen følge. Det var godt skiføre og det gjekk radig unna. Den siste biten over innsjøen Akkajaure, var veldig drøy. Her gjekk vi på ein merka isveg med stikker på begge sider. Dette var nødvendig sidan innsjøen har parti med dårleg is pga regulering. Kom i kveldinga til Svenska turistforenings fjellstasjon i Ritsem. Her var det både husrom å få og ein liten butikk.

Det var veg inn til Ritsem og ein god del scootere i området. Likevel var det ikkje så altfor stor trafikk der vi ferdes. Ruta vidare gjekk mot Kungsleden forbi Sitasjaure og Hukejaure. Lite folk på ski og heldigvis ingen scootere. Kjempeflott område å gå i og sola var framme store delar. Gjekk passe lange dagsetappar og hadde lange og fine kveldar, med avslapping og matlaging utandørs.

Kungsleden

Langs Kungsleden var det betrakteleg meir folksomt. Hyttene såg ut til å vera fullstappa med norske og svenske påsketurister på hovudruta mellom Abisko og Kebnekaise fjellstasjon. I det strålande fine påskeværet passerte sikkert 150-200 skiturister oss i motgåande retning. Litt stigning opp Tjaktjapasset, men så lang nedkjøring etterpå. Abisko nærma seg, men Mads og Morten ville somle litt på vegen ned, så eg gjekk litt lengre på kvelden. Siste natta blåste det ein del, men det vart bedre på dagen.

Abisko

Kom ned til Abisko tidleg på ettermiddagen og fekk meg ei seng på turiststasjonen. Så bar det bort eit par kilometer til butikken for å handle og hente pakke. Mykje folk, bilar, snøscootere og kø prega austre del av Abisko denne Skjærtorsdagen. Fekk handla mykje god mat og fekk alt med meg tilbake til turiststasjonen. Her var det både tilgang til internett og vaskemaskin, så eg hadde mykje eg kunne fikse. Fann til slutt utav problemet med nettsida og fiksa mesteparten. Fekk også vaska mykje svett ulltøy.

Vindsekksegling er gøy

På turen over den svære innsjøen Tornetrask blåste det godt. Det var stort sett medvind og eg tenkte å prøve vindsekken som skisegl. Det fungerte ypperlig og eg fekk stor fart! Kilometrane gjekk unna og det var utruleg morsomt! Speseilt lange innsjøar kan bli litt monotone å gå over enkelte gonger, så litt variasjon er kjærkomen. Inne ved Pålnosstugan traff eg på nokre svenskar på tur. Dei hadde vore hyttevakter sidan 23.februar og var no dratt direkte vidare på vintertur! Planen var å vera ute til mai, sproty folk dette her altså. Dei var også med i svenske turistforeningens og hadde ansvaret for å pusse opp Pålnosstugan, no var det bare ei rastestuga. Distansen opp til Lappjordhytta var kort, men mange og bratte høgdemeter venta. Det var også litt gjennomslag i snøen og det vart tungt oppover. Fann heldigvis nokre spor etter kvart, men det var bare å krysse oppover den bratte bjørkelia opp til hytta. Her var det litt uventa litt folk, både ein familie, ein engelskmann som gjekk toppturar og meir overraskande - Kjell Magne og Geir Erik som går Norge på langs sørover. Det vart ein livleg kveld med masse historier og mykje godteri!

Indre Troms

Eg la iveg over fjellet mot Altevann. Først opp ein del meter frå hytta og så innover fjellet. Vekslande vær og ein del vind. Fann ut at det var best å gå nedom Altevasshytta i vestenden av Altevann på grunn av vindretning. Her har Troms turlag nett opna ei flott turisthytte. Ei lita utfordring var å finne denne hytta blandt fleire hundre andre hytter! Fiksa det ved å søke opp hytta på nettet og mate koordinatane inn på gpsen.

Endå ein norge på langs vandrar

På Altevasshytta traff eg på Åge Lindstad, også han på veg sørover. Fekk ein del tips om ruta mi nordover, triveleg kar!

Rundt og på Altevann var det mange snøscootere og mykje folk. På isen var det isfiske som stod på programmet for dei fleste. Isen var god, men pga regulering var det fleire råker. Fulgte merking og så spor vidare til Gaskashytta, før eg tok til på ein lang, lang oppoverbakke mot Vuomahytta. Det vart ein utruleg fin ettermiddag og kveld. Dette området må vera noko av det finaste på heile turen trur eg, spektakulære fjell!

På Vuomahytta traff eg på nokre barske, nord-norske fjellkarar på sin ferd rundt Altevann. Det var stjerneklart og eg stod lenge å bare såg på dei flotte fjella som skimra i blått lys utpå kvelden. Morgonen var også fin og sola kom raskt fram.

Bratt ned til Dividalen

Frå Vuoma er det iallefall fire ulike alternativ mot Dividalen. Eg tenkte eg skulle følge spora til dei som hadde gått motsatt veg dagen i førevegen, men det viste seg å bli ein bratt tur. Det gjekk lenge veldig bra, nedover til dels tett bjørkeskog. Problemet var den aller siste bakken ned til elva. Her var det styggbratt, skrått og lite snø. Pulken velta ein utsatt plass og eg måtte bale ein god del for å koma meg trygt ned med pulken. Vel nede var det bare eit lite stykke før oppoverbakken mot Dividalshytta starta. Denne bakken gjekk greit, det var spor eg kunne følge. Litt gjennomslag utanom sporet. Tok inn på Dividalshytta, ei hytte som er ganske kjent. Det var ingen der, men utpå kvelden kom det to karar luskande opp lia. Ein av dei var tilsyn på gamlehytta, men dei skulle på ein vekestur i Indre Troms. På Ny-hytta var det steikeovn som gjekk på gass, så då tok eg å laga skikkeleg ostesmørbrød! Det hadde seg nemleg slik at eg kjøpte 1kg skivet ost veldig billig i Abisko. Det smakte fortreffeleg!

Frå Dividalshytta bar det rundt eit par fjell og bort til Dærtahytta. Været var så som så, vekslande er vel ganske dekkande. Men det var fint innimellom og det var ein grei etappe inn til Dærta.

Rosta og Isdalen

Opp frå Dærta gjekk eg ei bratt og litt avblåst ur. Det var ingen problem å passere og føret var bra. Mange høgdemeter oppover, før ein lang nedkjøring til Rostadalen. Var innom såvidt på hytta, før eg la iveg oppover igjen i Isdalen. Utruleg fine fjell inne i dalføret og eit bratt skar som måtte forserast. Her var det forøvrig vintermerka eit lite stykke, fordi det var nokon skumle skavlar. 500 høgdemeter på ettermiddagen tok litt på, men så var det flatt innover. Litt slakt nedover mot Gappohytta og eg kom fram etter godt og vel 10 effektive timar. På Gappohyttene var det både ein del folk på fellestur frå Senja turlag og eit finsk-svensk turfølge.

Treriksrøysa

Idag gjekk ferda nedover i ganske steinete og avblåst terreng. Kom innpå ei scooterløype eit stykke og så bar det over eit vatn fram til treriksrøysa. Dette er grensa mellom Norge, Sverige og Finland. Eg tok meg ein runde rundt og måtte stille klokka då eg kom inn i Finland. Dei ligg ein time etter oss og det skulle eigentleg Finnmarkingane også ha gjort, men det ville ha vore for upraktisk.

Imorgon skal eg handle og proviantere, før eg går oppover fjellet igjen. Skal krysse over grensa igjen om nokre dagar og har Masi på finnmarksvidda som neste mål. Dette blir siste etappe med pulk, bytter til sekk i Masi.

Sola har gått ned over Kilpisjarvi, så det gjenstår bare å seia god natt!

4 kommentarar til “Reisebrev Sulitjelma-Abisko-Kilpisjavri”

  1. Jan Olsen

    April 21st, 2006 21:07

    Hei.
    jeg gikk en dagsmarsj bak deg fra Nordli opp til Steikvasselv. De to jentene med hundene så jeg likeså stadig sporet av. Min tur var nok noe kortere enn den du har lagt ut på. Jeg stoppet i Lønsdal.
    Jeg har fått for vane å se hvordan det går på din lange ferd.
    Ut av det jeg finner på denne hjemmesiden ser alt ut til å være godt forberedt. Masse godt stoff for en som planlegger turer med lang varighet.
    Jeg kan ikke annet enn å håpe at du beholder den tålmodigheten som må til for å nå målet. Planlegging og gjennomføring så langt ser i hvertfall ut til være ypperlig.
    Hilsen Jan Olsen, Bodø

  2. Åslaug

    April 21st, 2006 11:01

    FLOTT REISEBREV!!!!
    Jeg har hørt at Abisko-området er fantastisk, difor var det så spennende å lese om dine opplevelser……
    God tur videre mot målet!

  3. Kjell-Arne Aspenes

    April 21st, 2006 08:25

    Joda Ragnar, nå begynner jeg å merke turen i beina….hehe.
    Det er enkelt å gå npl når jeg har en til å gå for meg.
    Dette var et flott “brev”. Kunne ordentlig kjenne både lukt og smak av smørbrøa dine.
    Takk skal du ha så langt.
    “Vær til stede”
    mvh kjell-arne aspenes

  4. St.

    April 21st, 2006 07:24

    Eg finn ikkje ord, å vakna opp til eit slikt fantastisk reisebrev- med ditto bilete- er berre heilt utruleg. Fint å få vera med på tur når kreftene ikkje lenger strekk til for å klara det sjøl. Takk ska du ha, Ragnar!

Legg til ein kommentar

You must be logged in to post a comment.

Tilfeldig valgt bilde

IMGP1119.JPG

Date: 20.02.2006

Nyeste album

Etappe14-15 Maze-Skaidi-Nordkapp

Etappe14-15 Maze-Skaidi-Nordkapp

Date: 15.05.2006